homeparsellhager i osloforskningsprosjektetlitteraturlinker
Lambertseter

 

Hva er en parsellhage, og hva er parsellhagenes status i dagens Oslo?

(utdrag fra forskningsrapportens del 2)

Byens første kolonihage ble etablert i 1907 (Rodeløkken), mens den eldste gjenværende parsellhagen - Egebergløkka - ble etablert i 1917. Formålet med hagene var å gi de sosialt svakeste familiene anledning til å dyrke jord, og på den måten bedre familieøkonomien og gi et tilskudd til familiens matforsyning. Hagene ga også familiene anledning til å komme ut av deres trangboddhet, og arbeidet med jorda ble ansett som en sunn og disiplinerende hobby. Med tiden har matauk-aspektet (og alvoret) nærmest forsvunnet, og det er i økende grad hagenes betydning for rekreasjon, sosialt samvær og "hyggedyrking" som er det sentrale.

Mens kolonihagene i tillegg til dyrkingsareal rommer en hytte på hver enkelt parsell, samt felles festplass, lekeplass, forsamlingslokale osv., er parsell­hagene langt mindre i størrelse, og uten hyttebebyggelse. Kolonihagene er plassert på arealer regulert til formålet, mens praktisk talt alle parsellarealene er reguleringsmessig disponert for andre formål enn parsellhagevirksomhet.

Selv om både koloni- og parsellhagene hadde et felles utspring, og har gjennomgått mange av de samme endringene, har forskjellen mellom kolonihage- og parsellhagekulturen blitt forsterket med årene. Koloni­hagene er blitt mer sentrert rundt "boligen" og stadig mer av dyrkingsarealet er lagt ut til plen, mens det i parsellhagene fortsatt er dyrking av jorda som er det sentrale, selv om selve avlingen for de fleste ikke lenger er det viktigste. Vi finner også en betydelig andel innvandrere blant byens parselldyrkere.

Og mens kolonihagene er organisert i et felles forbund, og har sikret seg lange leiekontrakter med kommunen, lever parsellhagene en mer uorganisert og usikker tilværelse, ofte med svært korte kontrakter (hvis de i det hele tatt har kontrakt med grunneier). Parsellhagene er kommet i stand etter initiativ fra borettslag, tomteselskap, velforeninger og enkeltstående bydelsutvalg, og er ikke organisert i en felles organisasjon.

 

Utbredelse

Det er i dag 1095 kolonihytter i Oslo, fordelt på 5 kolonihager, med en gjennomsnittsstørrelse på 300 m2. Antallet parseller er mer usikkert, men i byens 21 parsellhageområder er det sammenlagt ca. 700 parseller. Størrelsen på parsellene varierer fra 12-200 m2, men hele 70% av parsellene er på 50m2 eller mindre og 20% er mindre enn 20 m2.

Ved utgangen av år 2000 stod 190 personer/familier på venteliste for å få parsell i Oslo. Mange av disse er innvandrere. Ventelisten er spesielt lang på de store parsellhageområdene sentralt i byen: Geitmyra har 60 personer på venteliste, Egebergløkka 70. Hovin, Brobekk, Lindeberg, Eterjordet og Lofsrud (nyetablert), samt Ola Narr (som mangler vann), har ledige parseller.

 

Formannskapsvedtaket av 1980

Den "grønne bølgen" på slutten av 1970-tallet bidro til at park- og idrettsvesenet (nå Friluftsetaten) mottok en rekke henvendelser fra enkeltpersoner og hageorganisasjoner som ønsket tilrettelegging for parselldyrking. For å imøtekomme interessen ba etaten om en avklaring av de kommunale myndigheters prinsipielle holdning til spørsmål knyttet til opprettelse og drift av parsellhager. Det ble laget en utredning (Parsell- og beboerhager[1], Park- og idrettsvesenet, april 1980) som munnet ut i følgende forslag til vedtak i saken:

  • Det taes sikte på over tid, i den grad det er mulig, å tilby interesserte innbyggere i Oslo med bolig uten hage, mulighet for parselldyrking.
  • Kommunens administrasjon, i samarbeid med bydelsutvalg og andre berørte organisasjoner, gis i oppdrag å finne frem til egnede midlertidige og permanente arealer for parsellhager innen eksisterende bolig-, park- og friarealer samt på eksisterende jordbruksarealer.
  • Organiseringen av parsellhagedriften bør skje i et samarbeide mellom park- og idrettsvesenet, byens hageorganisasjoner, borettslag, tomteselskaper, velforen­inger, bydelsutvalg o.l.

    … Leieavgiften settes lik med leieavgift for kolonihagene.

    Park- og idrettsvesenet gis ansvaret for faglig forsvarlig gjennomføring og drift av parsellhageområdene.

Forslaget ble vedtatt i Oslo Formannskap i møte 29.10.1980 (sak 1857/80). Med vedtaket var de formelle sidene ved tilretteleggingen for parselldyrking og organisering av parsellhagene fastlagt. Som park- og idrettsvesenet påpeker i brev til Teknisk Rådmann i Oslo kommune (07.08.1984):

Med bakgrunn i formannskapets vedtak, kan parsellfelter legges ut i regulerte park- og friområder og arealer som ligger i påvente av utbygging. Derfor er planlegging av enkeltområder blitt utført der interesse har meldt seg. Videre har vi søkt å sikre arealer til parselldyrking i friområder ved reguleringer/utbygging. På denne måten blir hagedyrking stilt på linje med annen fritidsaktivitet.

Videre heter det i brevet til Rådmannen :

Vi tar sikte på å gi områdene varig karakter. Langsiktige leiekontrakter gjør det mulig for beboerne å investere og bygge gode anlegg. Dette øker interesse og initiativ fra deres side og skaper samhørighet med hage og andre parsellister. I overensstemmelse med forannevnte formannskapsvedtak arbeider vi for at parsellhager skal legges inn som hagemuligheter ved etablering av nye boligfelter … Parsellhager på permanente arealer bør gis status som andre anlegg f.eks. tennisbaner, innen eksisterende bolig-, park- og friarealer. Disse parsellområdene blir å betrakte som en type kolonihager uten hytter. Dette betyr at man har mulighet for å legge ut parseller på ovennevnte arealkategorier samt eksisterende jordbruksarealer, uten at de spesielt er regulert til parsellhager.

 

Reguleringsstatus og forvaltningsansvar

Av de 21 parsellområdene som i dag finnes i hovedstaden, har Oslo kommune eiendomsretten til 18, mens de resterende ligger på grunn tilhørende Staten, Opplysningsvesenets Fond og en parsellhage på tomt tilhørende borettslag. I følge vedtaket i Oslo Formannskap i 1980 har Friluftsetaten det formelle ansvaret for parsellhager lokalisert på kommunal grunn, men forvaltningsansvaret er i dag delt mellom flere kommunale etater: Friluftsetaten, Bolig- og eiendomsetaten, Skoleetaten og en bydelsadministrasjon. Videre har Oslo Krets av Norsk Kolonihageforbund forvaltningsansvaret for to av parsellhageområdene.

Bolig- og eiendomsetaten har i utgangspunktet ansvar for områder som ikke er opparbeidet (utbygget), mens Friluftsetaten har forvaltningsansvaret for regulerte friområder. Det knytter seg imidlertid uklarheter til hvorvidt parsellhager kan lokaliseres på regulerte friområder. Uklarheten er av prinsipiell art, og har sin bakgrunn i en konkret sak, nemlig parsellhagedriften på Nordjordet, bak Vigelandsparken. Parsellhagen på Nordjordet ble nedlagt i 1997, etter 14 års drift, da det skulle oppføres en skole på området (området var blitt regulert til skoleformål på 70-tallet). Ullern Bydelsforvaltning, Skoleetaten, Friluftsetaten og det gamle Skøyen Parsellhagelag ble enige om å opprette en kombinert skole- og parsellhage på deler av det gjenværende grøntområdet, i tilknytning til den nye skolen. Plan- og bygningsetaten gikk imidlertid imot planene, for i brev datert 27.mars 1998 ble det ikke bare konstatert at en parsellhage på området ville være i strid med reguleringsformål "friområde", men etaten gjorde det også klart at en parsellhage var uønsket ut fra en estetisk vurdering av landskapet:

Skolen ligger i tilknytning til en av landets mest særpregede og urbane parker, Vigelandsparken, der en ’kjøkkenhage’ med den nå foreslåtte plassering, klart vil fremstå som et fremmedelement … Det vises også til at skolen i h.h.t. plan, er utformet med tanke på at gresslettene i parken, ubrutt skal møte bebyggelsen og de mer parkmessige opparbeidelsene ved bygningene.

Som en følge av Plan- og bygningsetatens vurdering trakk de andre kommunale etatene seg fra prosjektet. Plan- og bygningsetaten hadde rett i at parsellhager ikke omfattes av Plan- og bygningslovens definisjon av "friområde", som derimot omfatter "parker, turveier, leirplasser, anlegg for lek, idrett og sport og områder i sjøen for slik virksomhet". Med dagens tolkning av friområde-begrepet blir en parsellhage - i motsetning til idrettsbane (som kun kan være åpen for medlemmer av en idrettsforening) - ansett som en privatisering av et friområdet. Parsellhagene har med andre ord ikke status som andre fritidsanlegg.

Plan- og bygningsetatens utspill i Nordjordet-saken har synliggjort behovet for en prinsipiell diskusjon av ulike fritidsaktiviteters status og rett til en plass i bybildet, og en avklaring er her nødvendig skal det tilrettelegges for nye parsellhager i Oslo. Etatens tolkning av friområdebegrepet kan få konsekvenser for kommunens forvaltning av andre friområder, og dermed parsellhagenes fremtid i Oslo. Friluftsetaten har derfor bedt Plan- og bygningsetaten om en juridisk avklaring av friområde-problematikken.

Av dagens 21 parsellområder er bare tre regulert til parsellhagevirksomhet:

  • Reg. landbruksområde (parsellhager) - Manglerud
  • Reg. spesialområde bevaring (off. bygg) og allmennyttig formål (parsellhager) - Lofsrud
  • Reg. friområde + tilhørende anlegg til boligområde (parsellhager) - Holmlia

For de resterende er reguleringsformålet som følger:

 

Kontrakter med grunneier

I motsetning til byens kolonihager ­- som i år 2000 inngikk 25 års kontrakt med kommunen med rett til forlengelse - har byens parsellhager svært korte og varierende kontrakter. 3 parsellhagelag har kontrakt med Friluftsetaten, 7 med Bolig- og eiendomsetaten, 3 med skoler der skolehageareal benyttes, og ett parsellhagelag har kontrakt med bydelsadministrasjonen i sin bydel. 7 parsellområder har imidlertid ingen kontrakt i det hele tatt.

4 av parsellhagene som har kontrakt med Bolig- og eiendomsetaten har løpende kontrakter med 3 eller 6 måneders oppsigelse, mens parsellhagene som etaten tok initiativ til som byfornyelsesprosjekter har 2 eller 3 års kontrakter. Friluftsetaten opererer med 5 års kontrakter med 6 eller 3 måneders oppsigelse[2]. I etatens kontrakt med Eterjordet parsellhagelag slås det imidlertid fast at kommunen har rett til med én måneds oppsigelse å disponere eiendommens jord helt eller delvis. Det sist etablerte parsellhagelaget i Oslo - Lofsrud som ble etablert i 1999 - har i dag den lengste kontrakten: en 5 års kontrakt med Bydel Søndre Nordstrand, med videre rett til 5 års leie.

 

Organisasjonsform

Frem til 01.01.88 ble det stilt krav om at parsellhagelag på kommunal jord måtte være tilsluttet Det norske hageselskap, avdeling Oslo. Årsaken var at kommunen ønsket én organisasjonsform for alle parsellhageområdene, og at man mente at Hagelaget kunne bidra med nyttig informasjon og veiledning til byens parselldyrkere. På grunn av klager fra parsellag som mente det var uhensiktsmessig dyrt å være medlem i Hagelaget, valgte man å gå bort fra kravet om medlemskap, og lot det være opp til det enkelte parsellhagelag å avgjøre om de ønsket å tilknytte seg en forening eller ikke. Av de 21 parsellhageområdene har bare 5 valgt kollektivt medlemskap i en forening:

  • Det norske hageselskap - Etterstad, Årvoll, Eterjordet
  • Oslo Krets av Norsk Kolonihageforbund -  Holmlia, Manglerud

Fra kommunens side hadde det vært ønskelig med en felles organisasjonsform for alle parsellhagene.

 

Behovet for en bred diskusjon og et prinsipielt standpunkt

I utredningen Parsell- og beboerhager i Oslo vises det til at landets øverste myndigheter har slått fast "at det er behov for hagebruket av rekreative, forsyningsmessige, beredskapsmessige og miljømessige hensyn" (Park- og idrettsvesenet, 1980, s. 12). I løpet av de siste tyve årene har matauk-aspektet nærmest forsvunnet fra parsellvirksomheten, og som fritidsaktivitet gjenspeiler parsellhagenes endrede rolle endringene som har funnet sted i samfunnet. Fra å være et mannsdomene med store parseller og fokus på avling, har parsellene i økende grad blitt livsstilsprosjekter der det er de ikke-materielle sidene ved hagebruket som vektlegges sterkest. De fleste parsellene er svært små i størrelse, de har i økende grad blitt kvinnenes og innvandrernes arena, og de er blitt viktige steder for kontemplasjon, utfoldelse og sosialt samvær i den moderne storbyens overflodssamfunn.

Korte leiekontrakter, uavklarte reguleringsforhold, mangelfull informasjon og delt forvaltningsansvar innebærer imidlertid at dagens parsellhagedyrking ikke er sidestilt med andre fritidsaktiviteter, slik intensjonen var for tyve år siden. Og fortsatt skyves aktiviteten i bakgrunnen til fordel for bl.a. idretten, til tross for parselldyrkingens udiskutable betydning for fysisk og psykisk helse. Park- og idrettsvesenets uttalelse i 1980 er dessverre like aktuell i dag:

Spesielt har det vært fokusert mot fysisk fostring med ensidig utgangspunkt i idretten. Disse forhold er nedfelt i byplanen ved at arealer til matproduksjon ved byboerne er skjøvet i bakgrunnen til fordel for flere boliger og naturbetraktende, sportslige og idrettslige rekreasjoner. Denne voldsomme ekspansjonen, med mangedobling av byens innbyggertall, har ført til at byens arealer igjen er disponert og at interessemotsetningene i arealdisponeringen er et faktum. (Parsell- og beboerhager, Park- og idrettsvesenet, 1980, s.6)

Det er på ny behov for at byens myndigheter gjennomfører en bred diskusjon og inntar et prinsipielt standpunkt når det gjelder parsellhagenes stilling og fremtid i Oslo. Denne rapporten bør kunne danne grunnlag for en slik debatt.


[1] Betegnelsen beboerhager ble tidligere brukt om felles hageanlegg lagt ut på festegrunn eller tomtegrunn tilhørende et borettslag eller tomteselskap. I dag brukes betegnelsen parsellhager også om denne typen arealer.

[2] Friluftsetaten har ikke fullmakt til å gi lenger enn 5 års kontrakter.