Aftenposten

Dato: 1999-07-21 Utgave: Aften Ord: 668 Ant. treff: 2 Side: 34

Klasse: Kultur Emne: Kultur, Arkitektur, Oslo

Napoleonskaker og møteplasser i nærmiljøet

Av Siri Haavie, St. Hanshaugen

Det er den siste tiden blitt fokusert på behovet for sosiale

møteplasser i Oslo. Tidligere i år avholdt Norsk Form et møte om

«møtestedets hemmeligheter» med bidrag fra både den danske

arkitekten Jan Gehl, sosialantropologen Tomas Hylland Eriksen og

Norsk Forms leder Peter Butenschøn. Meldingen var klar: Den økte

kommersialiseringen og privatiseringen av fellesarealene må

motarbeides. Oslo trenger arenaer som innbyr til fellesskap. Vi

trenger en ny forståelse av betydningen av de sosiale

møteplassene, og vi må gjøre alt vi kan for å sikre gode steder

for samhandling og kvalitet i byen. Steder hvor vi kan møte den

fremmede, hvor vi kan se og bli sett, samtale og lytte. Som Gehl

så riktig påpekte, er det en stor forskjell på det å lese en

avis på torvet og det å lese den hjemme. På torvet er man ikke

alene.

Fremveksten av gatekaféer ble flere ganger trukket frem som et

godt eksempel på positive utviklingstrekk i byen. En hvilestopp

i dagen hvor man kan slikke sol, lukte by og være midt i

folkemengden. Folk trekkes ut fra sine private lommer og ut i

fellesarenaene. Den kontinentale påvirkning og den stadig mer

blomstrende kafékulturen fortjener hyldest. Men til diskusjoner

om gatemiljøer og gode møteplasser hører også refleksjoner om

hvem som nyter godt av det fremvoksende tilbudet. Noen

observasjoner fra det yrende livet i Bogstadveien kan i så måte

være interessant.

I løpet av kort tid har flere nye kaffebarer og kaféer dukket

opp, samtidig som stadig flere klesbutikker etableres.

Bogstadveien er i økende grad blitt en gate for de unge og

mobile, de trendy og konsumsterke. I løpet av bare ett år er to

av Møllhausens konditorier i denne travle handlegaten blitt

nedlagt. Den ene filialen er solgt og gjøres om til klesbutikk.

Den andre filialen har Møllhausen valgt å beholde, men omgjøre

til en trendy café, hovedsakelig rettet mot yngre, kjøpesterk

generasjon. Slik virker markedet. For, som Møllhausen sier: Den

eldre konditorimodellen er på vei ut. De eldre er ikke de som

kjøper mest, det er ikke penger i napoleonskaker, og dessuten er

det jo så godt med andre tilbud i Bogstadveien . . .

Et tilbud er det, men et tilbud for hvem? De to

Møllhausen-filialene var de eneste konditoriene i hele

Bogstadveien som hadde uteservering. De eneste stedene der

gjestene, ofte eldre, kunne sitte ute i solen og se på livet og

møte den fremmede. Mens Bogstadveiens konditorier er steder der

alle aldersklasser stikker innom, er den nye solslikkende

gatekulturen i økende grad «reservert» den yngre del av

befolkningen. Ikke bare har mange eldre ved tapet av de to

filialene mistet en viktig utendørs sosial arena, men mange av

de nye kaféene har også en design og en innredning som kan virke

direkte ekskluderende. Høye barkrakker og ustø klappstoler er

ikke noe man nødvendigvis liker å kravle opp på når man har

tråkket et langt liv i byens gater.

Det er i dag 53 prosent en-personshusholdninger i Oslo. Av dem

er mange unge, men det er også mange eldre og enslige. Den unge,

mobile gruppen kommer seg rundt og klyver opp på barkrakker hvor

enn de måtte være. Den eldre garde er langt mer begrenset i sin

mobilitet, og tap av møteplasser i nærmiljøet får store

konsekvenser. Satt på spissen kan man si at vi er vitne til en

generasjonssegregering av byrommet på bekostning av de eldre -

enjuvenilifisering - der deler av befolkningen, utilsiktet,

skyves bort fra det levende gatemiljøet. Det er en lite heldig

utvikling i en tid hvor det vi virkelig trenger er å skape

rammer, så folk i ulike livsfaser og med ulik bakgrunn møter

hverandre og lærer å snakke sammen. På utekaféen er man en del

av gatebildet. Man ser og blir sett. En napoleonskake i friluft

handler derfor om langt mer enn kalorier og krem.

«««Høye barkrakker og ustøe klappstoler er ikke noe man

nødvendigvis liker å kravle opp på når man har tråkket et langt

liv i byens gater»»»

Billedtekst:

TEGNING: ELDBJØRG RIBE