Aftenposten

Dato: 1999-02-02 Utgave: Aften Ord: 611 Ant. treff: 2 Side: 36

Klasse: Samferdsel Emne: Veiutbygging, Tunneler

Blindern-tunnelen

Tilliten til politiske prosesser tapt

Av Siri Haavie, St. Hanshaugen

Det pågår for tiden heftige diskusjoner om den vedtatte

Blindern-tunnelen som skal kanalisere trafikk fra Ring 2,

under Blindern-platået, til Ring 3 og det nye

Rikshospitalet. Vedtaket har resultert i sterke innsigelser

fra lokalbefolkningen, velforeninger, lærerorganisasjoner

og interesseorganisasjoner, og motstanden mot trasévalget

dreier seg om langt mer enn snever egeninteresse. For

historien om Blindern-tunnelen er historien om demokrati,

makt og tillitstap. Det er historien om en engasjert

lokalbefolknings fortvilede forsøk på å få de folkevalgte

representanter til å begrunne sitt valg av tunneltrasé og

redegjøre for de vurderinger de la til grunn for en

avgjørelse med så vidtrekkende konsekvenser.

Til tross for at det finnes et bedre alternativ, nemlig

tunneltrasé med utløp i Sognsveien, har politikerne valgt

den tunnelløsningen som medfører de største

miljøbelastningene. De har fattet et vedtak som går på

tvers av alle intensjoner om å sikre barn gode

oppvekstvilkår og som bryter med overordnede målsetninger

om å tenke langsiktig og helhetlig. Trasévalget kommer til å

resultere i ytterligere forringelse av et allerede sterkt

trafikkbelastet område, med mer luftforurensning og økte

støyplager som ikke kan fjernes med enkle

"reparasjonstiltak". 15 000 biler vil daglig kanaliseres inn

i et veikryss (Blindernveien/Kirkeveien) som, selv etter en

større omlegging, vanskelig vil kunne ta imot en

trafikkstrøm av denne størrelsesorden. Og det mest utrolige

av alt: lekearealer skal nedbygges, og fire barnehaver og

to skoler vil omkranse selve tunnelåpningen!

Dagens engasjerte samfunnsborgere aksepterer ikke vedtak

før de får innsikt i hvordan fordeler og ulemper er blitt

vurdert opp mot hverandre. De vil forstå resonnementene som

ligger til grunn for avgjørelser. De søker logikk i

argumentasjonsrekkene. De fordrer konsistens. De stiller

krav. Og her, ved valget av tunneltrasé, har de hele tiden

stilt et berettiget spørsmål ved det vedtak som er fattet;

et vedtak som ble trumfet igjennom før alle faktiske sider

ved prosjektet var ferdig utredet, før alle fagetatene

hadde fått samtlige saksdokumenter til uttalelse, og før

prosjektets konsekvenser for nærmiljøet var grundig

vurdert.

Historien om Blindern-tunnelen reiser prinsipielle

spørsmål om makt, tillit og byplanlegging. Samtidig som det

oppmuntres til folkelig engasjement i nærmiljø- og

byutviklingsspørsmål, svares engasjement med vedtak basert

på ufullstendig grunnlagsmateriale. Hvilke følger får så dét

for befolkningens syn på forvaltningen og de politiske

organer, og ikke minst deres tro på verdien av eget

engasjement?

Det er riktig at Blindern-tunnelen har resultert i bred

mobilisering og samarbeid på tvers av interessegrupper, men

hvor lenge vil engasjementet i byutviklingsspørsmål vare

når delaktighet i nærmiljødebatter gir innsyn i sviktende

beslutningsprosesser som undergraver tilliten til det

politiske system? Blir anleggsarbeidet igangsatt, på tross

av alle rasjonelle motargumenter, ja da er det grunn til å

bli desillusjonert. For mens alle barnehavebarna og de 1000

elevene på Marienlyst og Blindernveien skoler skal

oppfostres til å bli aktive samfunnsborgere - lære om

demokrati, betydningen av å fremlegge ryddige argumenter og

betydningen av å bry seg - så får de en tunnelåpning i sin

midte; et resultat av et vedtak og en politisk prosess der

solide konsekvensutredninger, langsiktig planlegging og

grundige avveininger ikke var en del av dagsordenen.

Billedtekst:

For døve ører? Folk som får føle de kjedelige bivirkningene

av den vedtatte Blinderntunnelen har kjempet drabelig for

en bedre løsning, men har ikke fått særlig gehør og setter

et spørsmålstegn ved hele behandlingsprosessen. Som et

siste forsøk på å snu de bestemmende organer hadde man

forleden innkalt til stort folkemøte på Marienlyst skole

hvor formannen i byutviklingskomiteen John Tore Norenberg

måtte holde for. Marienlyst skole (bildet) vil føle

skadevirkningene av den valgte trasé. FOTO: BJØRN FJØRTOFT